Hvilke flytedress skal jeg velge?

En overlevingsdrakt skal være helt vanntett, mens en flytedrakt vil ta inn vann. Vannet som kommer inn både armer og bein vil bli værende inni flytedressen og varmes opp, så det oppvarmede vannet vil holde deg varm mye lenge en ved bruk av andre klær. Jo mindre vannet sirkulerer og blir byttet ut jo lengre vil man holde på varmen. Tenk på det litt som en våtdrakt.

En våtdrakt tar inn og holder på vannet så kroppstemperaturen varmer opp vannet. Alle flytedresser og overlevingsdrakter har borrelås eller en innsnøringsfunksjon ved armer og bein for å holde kaldt vann ute og varmt vann inne. Hvor lenge man holder på varmen kommer an på plaggene man har under og hvilke «ytelsesklasse» drakten har.

Flytematerialet er som oftest av en type celleplast med høy tetthet som har stor flyteevne og høy isolasjonsevne. Vi vil uansett alltid anbefale og bruke en redningsvest under, i hvert fall hvis du ikke er beste til å svømme.

Her ser du to forskjellige modeller, den ene er en vanlig flytedress mens den andre er en flytedress som er ISO 15027-1 certifierad som Sjøredningsdrakt

Godkjente flyteplagg er inndelt i fire ulike Newton klasser

Newton er et mål for flytekraft og forkortes med N. De fire Newton-klassene er: 50N 100N, 150N og 275N. For å holde seg flytende behøver et voksent menneske mellom 20-30N, en flytevest med 50N holder deg derfor flytende med god margin, uansett vekt, med eller uten klær. Men når man velger flytevest-/dress er passform viktigere enn å rette seg etter eksakt vektklasse. Bruk vektklasse og Newton som pekepinn.

EU-kravene til flyteevne for flytedresser 

Kilo kroppsvekt      EU-krav t40 N il Newton 

30 - 50 kg                              40 N

40 – 60 kg                             40 N

50 – 70 kg                             40 N

70 – 90 kg                             50 N

80 – 100 kg                           50 N

Over 90kg                             50 N

De fleste produsenter av flytedresser har valgt å overgå EU sine krav til flyteevne og har flyteevne opp til 111 Newton (avhengig av produsent og modell).

Det finnes en rekke forskjellige sertifikater. Vi snakker om ISO 12 02-5 som en flytedrakt og ISO 15027-1 som en redningsdrakt. Det siste kravet er at kroppstemperaturen ikke må falle mer enn 2 °C i timen ved 5 °C.

I Sverige er denne testen også gjort på den måten at fem personer ligger i 10-graders vann i to timer, og etter det må kroppstemperaturen ikke synke mer enn 2 grader.

Data fra Norges Livredningsforbund viser at overlevelse i vann når temperaturen synker til null kun kan være på ca 10 minutter dersom man er lettkledd og har redningsvest. Derfor er sannsynligheten for en våtdrakt betydelig bedre.

God synlighet i flytedresser

Det er viktig med godt synlige farger på dressen hvis du skulle være uheldig og falle i vannet, dette vil gjøre det lettere å bli funnet raskt.

Flytedresser er også utstyrt med (SOLAR-godkjente) reflekser for at man lettere skal bli sett om det er skumring eller mørkt. Leteaksjoner foregår ofte i mørke og refleks kan være avgjørende for raskest mulig å bli funnet

Hel- eller to-delt flytedress?

Flytedresser kommer i både hel dress og som to-delt med separat jakke og bukse. Velger du en hel flytedress har du dressen på deg hele tiden og en mer tett dress dersom du havner i vannet.

Husk at det er den øverste delen som har størst flyteevne om du skulle havne i vannet, slik at du retter det mer opp. Velger du en to-delt flytedress har du muligheten til å enklere ta av jakkedelen.

Dette er kun anbefalt når du skal ha litt fri fra aktivt fiske og har tenkt til å sette deg under dekk om bord i båt eller ta deg en tur på land ved isfiske. Jakken er det plagget i en flytedress med størst flyteevne og uten denne er det lite flyteevne igjen i buksen. Buksen er for det meste ren vind og vær beskyttelse.

Hva skal du ha på under dressen?

Når du skal ha på en flytedress er det viktig å ha skikkelig tøy under og sørge for at flyteressen er så tettsittende som mulig.

Forsøk å begrense luftansamling i flytedressen så langt det er mulig. Vi anbefaler ullundertøy innerst da det er både pustende, men også fordi ull er varmende selv om det blir vått. En ullgenser sikrer en god og varm fisketur. Hva du skal ha på under flytedressen er en vurdering som du selv burde gjøre etter å ha testet flytedressen selv.

Ta deg gjerne en liten rask joggetur i hagen i forskjellige temperaturer og med ulike lag med klær under. Da får du fort en god pekepinn på hva du skal bruke under.

Mange isfiskere bruker gjerne en bib under flytedressen. En flytedress kan brukes hele året så lenge du tilpasser bekledningen under. Men husk å ha noe varmt på hodet da hodet er kroppsdelen som slipper ut mest varme.