Å binde egne fluer er en kunst og krever både tid og tålmodighet. Perfekt fritidssyssel for en ivrig fluefisker. Og få ting slår følelsen av å lande fisk på egen flue!
Det skjer noe magisk med de fleste når de får sin første fisk på flue. Fra den er landet, er de ”fortapt”. De er fluefiskere for alltid.
Samtidig blir de medlem i et internasjonalt brorskap av fluefiskere. Hvis du er en av dem som har sett lyset, vet du hva jeg snakker om. Og hvis du ennå ikke har debutert – ja, da har du noe å glede deg til.
Hører du til de aller ferskeste i fluefiskerfamilien, vil du merke at du blir stadig ivrigere etter hvert som ferdighetene dine blir bedre og kunnskapene blir større. Og når du treffer andre fluefiskere, det være seg ved vann og vassdrag midtsommers, på en klubbkveld i høstmørket eller rundt et fluebinderbord en kald vinterkveld, er det aldri vanskelig å finne noe å snakke om.
Da går praten lekende lett om utstyr, teknikk, fiskeplasser, storfisk og ikke minst fluer. Utenforstående har kalt fluefiske en diagnose, og jeg kan skjønne at de ikke skjønner, for vi har vårt eget fagspråk – med en god blanding av norsk, engelsk og latin.
Starte å binde fluer?
De første fluene en nybegynner tar fatt på er gjerne gamle, velprøvde fluemønster – som har levert for dem på fisketur etter fisketur.
Det er som regel et godt sted å begynne, men hvis de ”enkle” mønstrene inneholder vanskelige teknikker eller spesielle materialer som ikke er lett å skaffe i god kvalitet kan frustrasjonen føre til at fluebindingsutstyret gjemmes og glemmes loftet sammen med golf- og windsurfingutstyret.
Derfor anbefaler jeg at du begynner din reise inn i fluebindingens verden med noen enkle mønster som er lette å binde, ikke krever spesielle materialer – og som samtidig er farlig fristende for fisken. Jeg kan love deg at slike mønster finnes det mange av!
Etter hvert som du behersker de grunnleggende teknikkene, kan du utvide ditt repertoar med mer avanserte teknikker. Nå kan det også være fornuftig å kjøpe mer verktøy og investere i bedre materialer. Til slutt vil du kunne binde alle fluer du trenger til ditt eget fiske – og langt mer enn det.
Samtidig vil du se du ikke trenger å følge et fluemønster slavisk. For det første kan alle mønstrene modifiseres og mange materialer kan brukes om hverandre.
Det å lære noe nytt kan være vanskelig, og nå og da kommer du sikkert til å føle at du ikke kommer videre. Da skal du vite at ørreten ser langt dårligere enn oss, og den vet ingenting om bindeteknikk, så du har gode sjanser til fast fisk – når bare form, farge og presentasjon stemmer noenlunde.
Og så skal du vite at når du har lært de grunnleggende teknikkene og du starter å eksperimentere og utvikle egne mønstre for det vannet eller den elva der du fisker, det er da den du opplever den store gleden ved å binde dine egne fluer. Den eneste begrensningen for din utvikling og kreativitet, er din egen fantasi.
Hva trenger du for å binde fluer?
Vi vil anbefale et bindesett som gir deg en god og enkel start til flubeinde verden som inneholder det meste du trenger for å komme i gang, med ofte en enkel bindestikke, trådholder, saks, og materialler av helt OK kvalitet.
Her er noen gode fluebindersett:
Ønsker du å begynne helt fra Begynnelsen? da skal jeg ta deg igjennom hva du kan trenge:
Bindestikke:
Bindestikka er den viktigste delen av fluebinderutstyret ditt, men hvor mye penger du ønsker å legge i den, får være en sak mellom deg og lommeboka. Før du velger bindestikke bør du uansett tenke gjennom hvor mange fluer du tror du kommer til å binde og i hvilke krokstørrelser.
Hovedfunksjonen til bindestikka er å holde kroken fast, men moderne bindestikker har ofte en rekke tilleggsfunksjoner av varierende nytteverdi.
På de fleste bindestikker kan du justere høyden og hvor høyt kjeften skal gape. Kjeften kan også roteres på de fleste stikker. Høyde, kjevebevegelse og rotasjon finnes normalt i alle modeller.
Bindestikkene kommer i en rekke forskjellige design fra de aller enkleste til mekaniske mesterverk. For å finne ut hvilken som passer deg best, er det lurt å besøke butikken som har et godt utvalg både når det gjelder pris og design. Få ekspeditøren til å fortelle om fordeler og ulemper ved de forskjellige typene og ikke minst – prøv dem ut selv.
Trådholder:
Trådholderen er en krumtapp i fluebinderutstyret ditt, og det er ingenting som er mer irriterende en dårlig trådholder. Invester i en trådholder av god kvalitet med en gang. Jeg vil absolutt anbefale deg en trådholder med keramisk fôring i røret som bindetråden løper gjennom. Da er du sikret mot at trådholderen filer over tråden midt i et avgjørende bindemoment!
Armene på trådholderen må holde snella med bindetråd passe hardt fast. Derfor må de kunne justeres for å øke eller redusere den kraften som trengs for å trekke ut tråd. Bindetråden skal kunne trekkes lett ut, samtidig må trådholderen være stram nok til at den kan henge fritt under kroken uten at tråden spoles av.
Saks:
Du kan ikke regne med at én og samme saks skal klare alle de forskjellige klippejobbene du støter på som fluebinder. Du trenger i alle fall minst to sakser; én saks av høy kvalitet med tynn, skarp spiss til bindetråden og finere arbeid og én saks som du bare bruker til kraftigere materialer som tinsel, kobbertråd og lignende.
Har du tenkt til å binde mange fluer av hjortehår, er det også nyttig å ha en noe lengre saks med serratert blad. Takkene på slike blad griper fast i hjortehåret og gir helt jevne klipp.
Dubbingnål:
Dette er det enkleste fluebindingsverktøyet, men samtidig et av de nyttigste. Dubbingnåla brukes til mange forskjellige oppgaver; lakkere hodene på ferdige fluer, pirke ut dubbingfibrer, dele vingefibrer og blande epoksy.
Et fluebindingsbord blir fort ganske kaotisk, og når du har bundet en del fluer, blir dubbingnåla fort borte i kaoset. Derfor har jeg gjerne et halvt dusin dubbingnåler liggende rundt omkring på arbeidsbordet når jeg binder fluer. På den måten kan jeg bruke mer tid på fluebinding enn å lete etter den ene dubbingnåla som stikker seg så lett bort.
Whip-finish verktøy:
På norsk kunne vi kanskje kalle whip finish for en sluttknute. Det finnes en mengde varianter av verktøyet vi bruker for å lage en slik avslutning, og alle gjør jobben.
De fleste kan brukes både av høyre- og venstrehendte. Den jeg bruker, er en modell med roterende håndtak.
