Så var det den tiden av året igjen. Etter en lang ventetid så var det endelig tid for laksefiske. Ventetiden er lang for en laksefisker. Når høsten kommer og den siste fisketuren til elven for sesongen er over, ja da begynner en lang høst, vinter og vår før eventyret startet opp igjen i mai/juni.

Laksefiske er for mange en lidenskap, et fiske som gjør noe med kropp og sjel. Enten om man har fisket etter laks i mange år eller om man akkuratt har begynt, så er den følelsen når laksen biter på kroken, helt magisk.

Det å sitte eller gå langs elvebredden med lyden av elven gir en spesiell ro i kroppen. Plutselig ser man en stor laks hoppe og den roen i kroppen slår over til noe helt annet. Håpet og troen stiger på at nettopp den laksen skal ta flua, marken eller sluken du fisker med, og når du minst venter det så skjer det.

Snøret strammer seg og stangen står i en stor bue. En herlig følelse går igjennom kroppen og det er den følelsen vi som fisker etter laks vil oppleve om og om igjen. Den følelsen man kan forbinde med å glemme "verden" rundt seg for et øyeblikk.

Årets laksefiske er i gang og jeg har selv vært på flere turer allerede. De store fangstene har det ikke blitt og motgangen med fisk man har mistet har vært stor hittil i sesongen. At laksefiske kan være utfordrende til tider er jo ikke til å legge skjul på, men oppturene setter man ekstra stor pris på etter slike perioder. Det snur nemlig fort og når man minst venter det.

Sesongen har til nå vært fylt med mye sosialt langs elvebreddene sammen med mange hyggelige fiskere. Naturopplevelsene står alltid i kø og livet langs elven er stadig godt.

De neste åtte ukene er "laksefeberen" på sitt sterkeste. Forventningene er høye når elver som man vet sjansene er store for litt større laks på kroken skal besøkes. Det er nå den kommende tiden jeg forhåpentligvis skal få belønning for den lange ventetiden.

Det som er litt ekstra moro med laksefiske for tiden er at jeg har møtt på flere fra den yngre garde. Ungdommer, både jente og gutter som har fisket i elvene jeg har besøkt. Det er litt ekstra stas å se interessen dem har og det å få glimt av håpet i øynene deres om at en laks skal bite på og ikke minst de gledene av å være på fisketur gir.

Jeg møtte på en far med sin datter og sønn i en liten elv på vestlandet for ca en uke siden. Begge ungene smilte fra øre til øre da de kom gående. Jeg skjønte hvorfor da de begynte å fortelle. Gutten hadde mistet en stor laks hvor stangen ved et uhell hadde knekt, men han var like blid for det var så fryktelig gøy å ha på den laksen sa han.

Jenta brøt inn rett etterpå og fortalte at også hun hadde mistet en stor laks rett foran beinet sitt. Like blide var de og begge sa de gledet seg veldig til å fiske igjen. Det er som musikk i mine ører og fantastisk å se fiskegledene til andre. Fiske er gøy, det er det ikke noen som helst tvil om.

I dette øyeblikket sitter jeg nedenfor fjellene av Uskedalen i en liten hytte og skriver. Utenfor regner det, noe som betyr at elven stiger i vannføringen og laksen begynner å gå på elven eller forflytter seg videre oppover etter en periode med lav vannføring. Forventningene stiger og kanskje er det nå storlaksen biter.

Det er bare en ting å gjøre for å finne ut nettopp det. Komme seg ut og ned til elven. Det er det jeg skal gjøre nå så derfor sier jeg bare SKITT FISKE og ønsker dere alle en god laksesesong. Til dere som vurderer å prøve å fiske etter laks så sier jeg bare kjør på!

Artikkelen er skrevet for Skitt Fiske av: Ole Martin Gilbu (Fiskejegeren)