Kveite – havets ultimate sportsfisk

Kveita er fisken de fleste sportsfiskere drømmer om å fange på havet. Ikke bare kan den bli enorm, den er også en fantastisk fighter. Den flate, brede kroppen fungerer som en vinge i vannet når fisken setter kursen mot bunnen, og et utras fra en stor kveite kan føles som om noen har hektet båten fast i havbunnen.

De siste årene har målrettet kveitefiske blitt stadig mer populært i Norge. Moderne ekkolodd, kartplottere, lette og sterke multifilamentsnører og ikke minst stadig bedre kunstagn har gjort det mulig å fiske langt mer effektivt etter den store jegeren.

Med økt popularitet følger også et større ansvar. De største kveitene er verdifulle for bestanden fordi de er gamle, store og ofte svært produktive hunnfisk. Derfor har fang-og-slipp blitt en naturlig del av det moderne kveitefisket. Samtidig er de mindre kveitene ofte de beste matfiskene.

Men før vi finner frem stang, snelle og shad, tar vi en titt på fisken vi egentlig jakter på.

Fakta om kveita

Kjennetegn
Kveita er en langstrakt flyndrefisk med en karakteristisk asymmetrisk kroppsform. Begge øynene sitter på samme side av hodet, og blindsiden er hvit. Et godt kjennetegn på atlanterhavskveita er den buede sidelinjen over brystfinnen. Hodet er forholdsvis langt og kraftig, og munnen er dimensjonert for å ta store byttefisk.

Føde
Kveita er en effektiv rovfisk. Den spiser først og fremst fisk, men tar også krepsdyr, blekksprut og andre byttedyr. Byttefisken kan være blant annet sei, sild, torskefisk, uer og makrell. Kveita kan ligge på bunnen og vente på at et passende bytte skal komme forbi, men den kan også forflytte seg aktivt etter byttefisk. Det er nettopp denne jaktatferden som gjør moderne kveitefiske med shad og andre kunstagn så spennende.

Arter og utbredelse
I norske farvann møter vi først og fremst to arter som har «kveite» i navnet: atlanterhavskveite (Hippoglossus hippoglossus) og blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides). Atlanterhavskveita er den klart største og er den arten sportsfiskerne normalt mener når de snakker om målrettet kveitefiske. Blåkveita blir langt mindre og har en mer blålig eller mørk overside. Atlanterhavskveita finnes langs store deler av norskekysten, men de beste sportsfiskemulighetene finner vi ofte fra Trøndelag og nordover. Kveita kan imidlertid dukke opp nesten hvor som helst dersom forholdene ligger til rette for det.

Biologi
Kveita er verdens største beinfisk blant flyndrefiskene og kan bli over tre meter lang og veie flere hundre kilo. Som ung kan den leve på relativt grunt vann. De store individene kan bevege seg over store områder og finnes både på dypt vann og helt inne på grunner. Selv om kveita tradisjonelt har vært betraktet som en bunnfisk, vet vi i dag at den også kan være betydelig mer aktiv i vannmassene enn man tidligere trodde.

Gytingen foregår på bestemte dypere områder, og kveita blir sent kjønnsmoden. Dette, kombinert med langsom vekst og stor størrelse, gjør arten sårbar for høyt fiskepress. Kveita er derfor en art hvor størrelsen på fisken har stor betydning for forvaltningen. En stor kveite representerer mange års vekst.

Norsk rekord
Det har gjennom årene blitt tatt svært store kveiter på stang i Norge. Den norske sportsfiskerekorden for atlanterhavskveite er oppgitt til 233,5 kilo, fanget av Marco Liebenow i Laksefjord 4. juli 2013.

Henrik Sten Gran med en fin kveite fanget med en Savage Gear Sandeel V2

Utstyrsvalg

Kveitefiske krever ikke nødvendigvis det tyngste utstyret. Tvert imot har utviklingen gått mot stadig lettere utstyr. Moderne multifilamentsnører er sterke og tynne, og dagens sneller har svært gode bremser. Det betyr at en dyktig fisker kan håndtere store kveiter med utstyr som for få år siden ville blitt betraktet som altfor lett.

Men én ting har ikke endret seg: alt utstyret må være i perfekt stand. Snøre, fortom, skjøter, hemper, splittringer og kroker må tåle belastningen. En stor kveite finner alltid den svakeste komponenten i systemet.

Snelle - en god kveitesnelle bør ha:

Jevn og kraftig brems
God snørekapasitet
Solid konstruksjon
God kraftoverføring
Pålitelig gir og mekanikk

Til aktivt fiske på relativt grunt vann trenger du ikke nødvendigvis en enorm snelle. Det er fullt mulig å bruke forholdsvis kompakt utstyr så lenge det er dimensjonert for oppgaven.

Mitt førstevalg til tyngre kveitefiske er fortsatt en Penn Fathom II Lever Drag 2 Speed, gjerne i størrelse 25 eller 30. På snella bruker jeg kraftig multifilament, eksempelvis rundt 0,30–0,35 mm, avhengig av fiskedyp, metode og øvrig utstyr.

Stang
Stanga må tilpasses agnets vekt og fiskedyp. Jeg liker en stang med god lengde og en kraftig rygg. Den skal samtidig være følsom nok til at jeg kan gi shaden liv og kjenne hva som skjer der nede. Til tyngre fiske kan en stang i 30–50 pundsklassen være aktuelt, mens grunt og aktivt fiske gjerne kan gjøres med betydelig lettere utstyr. Et eksempel er Penn Penn Battalion Solid Boat 20-30lb eller 30-50lb.

Poenget er ikke å bruke det kraftigste utstyret du finner. Målet er å bruke det letteste utstyret som fortsatt gir deg tilstrekkelig kontroll over fisken og sikker margin i alle komponentene.

Haspelfiske etter kveite
Haspelfiske etter kveite har blitt stadig mer populært – og med god grunn. Den store fordelen er at du kan kaste shaden langt ut fra båten og dermed dekke et mye større område enn når du bare fisker rett under båten. Dette er spesielt effektivt på grunt vann. Du kan gjerne kombinere metodene: Én fisker slipper et agn eller en shad rett under båten, mens en annen kaster og dekker områdene rundt båten. På denne måten kan du både fiske av et større område og samtidig få lokket kveita inn mot båten.

Store shad og sandeel-imitasjoner på 100–200 gram kan kastes med kraftig haspelutstyr. En snelle i 4500-klassen eller større, kombinert med en kraftig stang rundt 7–8 fot, fungerer godt. Jeg velger her en Penn Battalion solid haspelstang opp til 130 eller 180g kastevekt.

Jeg bruker gjerne rundt 0,30 mm multifilament (Fireline eller Spiderwiire) og en lang fluorocarbonfortom på cirka 0,9–1,0 mm. Når fortommen er lang, er det en stor fordel å bruke en kompakt og sterk skjøt som FG-knuten, slik at skjøten kan passere gjennom stangringene under kast.

Grunt eller dypt?
Det er lett å tro at kveita alltid står på dypt vann. Slik er det ikke.

Grunt vann
Vår, sommer og høst kan store kveiter trekke inn på overraskende grunt vann. Det er ikke uvanlig at sportsfiskere møter stor kveite på 10–30 meters dyp. På grunt vann er aktivt fiske med shad, sandeel eller agnfisk svært effektivt. Her kan du bruke lettere utstyr, og en litt lengre stang gir god kontroll over kunstagnet.

Dypt vann
På dypere vann blir utfordringen først og fremst å holde kontakt med agnet. Strøm, vind og avdrift gjør at du trenger tyngre agn og mer kraftig utstyr. På svært dypt vann kan utstyr i 30–50 pundsklassen være nødvendig. Her kan samme utstyr også brukes til annet tungt havfiske etter arter som lange og brosme.

Hvor finner du kveita?
Den viktigste regelen for kveitefiske er enkel: Finn maten, så finner du ofte kveita. Kveita kan finnes på mange forskjellige bunntyper, men områder med sand, grus og stein, kombinert med strøm og tilgang på byttefisk, er spesielt interessante. Se etter:

Renner mellom grunner
Kanter og platåer
Strømsatte sund
Dype renner som møter grunnere områder
Sandflater i nærheten av stein og grus
Områder hvor sild, sei eller annen byttefisk samler seg
Topper og grunner ute på havet
Overganger mellom grunt og dypt vann

Et område som kombinerer dypt vann, grunnere jaktområder, strøm og byttefisk, er spesielt interessant. Kveita kan bruke dypet som transportkorridor eller hvileområde og samtidig trekke opp på grunnere vann for å jakte.

Strømmen er viktig
Tidevannsstrømmen er en av de viktigste faktorene å følge med på. Når strømmen begynner å bevege seg, settes næringskjeden i gang. Småfisk samler seg, og rovfisken følger etter. Det kan derfor være store forskjeller på et område som virker dødt under strømskiftet og det samme området én time senere.

Kartplotteren og ekkoloddet er viktige verktøy, men du bør ikke bare lete etter en stor kveite på skjermen. Se etter strukturen og forholdene som gjør at kveita ønsker å være der. Fiskeappen Fishbuddy er spesielt bra hvor de beste kveiteplassene er tegnet inn av Norges beste fiskere.

Slik fisker du kveite

Det finnes mange måter å fiske kveite på, men de fleste metodene bygger på én ting: Få et stort og attraktivt bytte foran en rovfisk som er ute på jakt.

Agnfiske
Naturlig agn fungerer svært godt. Store fileter av makrell, sild eller akkar kan presenteres på et agntakkel, og hel agnfisk kan være enda mer effektivt når målet er stor kveite. Sei er et klassisk agn, men også makrell og sild fungerer godt. Når du bruker stor agnfisk, må du tenke på hvordan agnet beveger seg i vannet. Et enormt agn kan gi mye avdrift og bli vanskelig å kontrollere, spesielt på grunt vann med sterk strøm.

Assistentkrok
En ekstra krok mot halen kan være svært effektiv. Kveita angriper ofte byttet bakfra, og en krok plassert nær halen kan derfor øke sjansen for fast fisk. Men moderne kveitefiske handler også om å redusere unødvendig skade. Bruk sterke kroker, solide komponenter og et oppsett som er laget for å lande fisken raskt.

Shad – kanskje det mest effektive kunstagnet
Store myke gummiagn, eller shad, har nærmest revolusjonert kveitefisket. En shad kombinerer en livaktig svømmebevegelse med sterke vibrasjoner og visuelle signaler. Den kan fiskes langs bunnen, løftes opp i vannlaget eller kastes over grunnere områder. Det finnes i dag et enormt utvalg av shad i forskjellige størrelser, farger og profiler. Jeg liker spesielt modellene fra SavageGear som imiterer de vanligste byttefiskene i området, og har spesielt livaktige farge og bevegelser.

En slank sandeel-imitasjon kan være fantastisk når kveita jakter småfisk. En bredere shad fungerer godt når du ønsker mer vibrasjon og et større visuelt inntrykk. Ha gjerne flere størrelser og farger tilgjengelig. Noen dager er det naturlige farger som fungerer best. Andre dager er det glitter, UV-effekter eller sterke kontraster som får kveita til å reagere.

Slik fisker du shaden
På grunt vann kan du la båten drive over aktuelle områder. Slipp shaden ned til bunnen, løft den noen meter og sveiv den kontrollert opp før du lar den synke igjen. Varier både høyde og hastighet. Kveita kan ta helt nede ved bunnen, men den kan også følge shaden flere meter opp i vannet før den angriper. Det er derfor en feil å tro at shaden alltid må gå og subbe i bunnen. Ved haspelfiske kan du kaste over en grunne eller langs en kant og sveive shaden inn gjennom det området du tror kveita bruker som jaktplass. Det er utrolig spennende når en stor kveite følger shaden helt inn mot båten.

Både sei og torsk liker shadjigger og er vanlige bifangster ved kveitefiske.

Ikke rykk til for tidlig!
En av de vanligste feilene ved kveitefiske er at fiskeren blir for ivrig når kveita tar — først kjennes det gjerne bare som en tyngde, deretter kommer kanskje noen kraftige ristinger i stanga, men da må du ikke rive til med én gang. Kveita kan bruke tid på å få kontroll på agnet og snu det før den virkelig bestemmer seg, så la fisken få tid til å ta agnet ordentlig, og sett kroken kontrollert først når du kjenner et tungt og bestemt drag. Dette er særlig viktig når du fisker med stor shad eller agnfisk.

Når kveita først er på
En stor kveite kan være overraskende tung å få opp.
Den første delen av kampen kan virke ganske enkel. Du får fisken opp fra bunnen, og kanskje kommer den helt opp mot båten. Så bestemmer den seg for at den heller vil være 100 meter lenger ned. Det er da bremsen, stanga og fiskeren virkelig blir satt på prøve.

Ikke stram bremsen ukritisk når fisken går mot bunnen. Et kontrollert press er bedre enn å forsøke å stoppe en stor fisk med rå makt. Og vær forberedt på et siste utras. Mange kveiter går først amok når de ser båten og kjenner trykket fra fiskeren. Det er derfor ekstra viktig å være rolig de siste meterne.

Landing – planlegg før fisken kommer til båten
En stor kveite skal ikke improviseres om bord. Avtal på forhånd hvem som skal håndtere stanga, hvem som skal lande fisken og hvor kamera og landingsutstyr befinner seg. Ved fang-og-slipp bør målet være å holde fisken i vannet så mye som mulig.

For mindre fisk kan et egnet håvnett være en god løsning. Store kveiter bør håndteres med stor forsiktighet, og du bør unngå å løfte dem etter gjellene eller på en måte som kan skade fisken. Vil du fotografere fisken, bør alt være klart før den løftes ut av vannet. En rask måling, noen bilder og deretter tilbake i vannet er en langt bedre løsning enn en lang fotosesjon på dekk.

Kveitefiske med respekt
Det moderne sportsfisket handler ikke bare om størst mulig fisk. En stor kveite kan være flere tiår gammel og representere mange års vekst. Nettopp derfor er de største individene spesielt verdifulle for bestanden. Jeg mener derfor at store kveiter bør behandles som trofeer og settes tilbake. Det betyr ikke at alt kveitefiske må være fang-og-slipp. Kveita er fantastisk mat, og innenfor gjeldende regler kan mindre fisk være et godt valg dersom du ønsker å ta med mat hjem.

Men når du først får den store fisken du har drømt om, er det noe eget ved å la den svømme videre.

Asgeir Alvestad - Penn Fishing