Bli kjent med UV lim

 

Når du tar i bruk et nytt produkt som UV lim, gjelder det å bli kjent med materialets egenskaper; hva det egner seg til og vice versa. Hvis du trenger et beskyttende lag over et materiale, er det bare å stryke på et tynt lag av UV lim og herde det med UV-lys i ca. ti sekunder. Stryker du derimot limet på en porøs og sugende overflate som er lagt på i flere lag, for eksempel bindetråden i fluehode, risikerer du at det bare er overflata som herdes. UV-lyset påvirker ikke limet som har trukket inn i materialet, og det forblir mykt og uherdet. Derfor bruker jeg fortsatt lakk eller lynlim på fluehodene mine.

 

Når du ønsker deg et tykkere lag av UV lim for å øke gjennomskinneligheten for eksempel i kroppen på en fiskeimitasjon, må du bygge opp kroppen lag for lag. Hvis du legger på et for tykt lag vil UV-lyset ha problemer med å trenge til bunns i laget slik at det innerste limet ikke herder skikkelig.

 

Du må også være oppmerksom på at du ikke må holde UV-lykta for nær limet. Da risikerer du nemlig at limet herder for raskt. Problemet med det, er at temperaturen kan bli såpass høy at selve fluebindingsmaterialet kan bli deformert.

 

Du må også unngå UV limet på fingrene! Får du lim på fingrene mens du herder flua, skjønner du straks hvorfor. Varmen er intens. Det er som å ta på en sigarettglo! 

 

Du vil også oppdage at UV limet ikke går like godt sammen med alle materialer. Blant annet fester limet seg dårlig til enkelte typer av celleplast og overflater som er farget med noen typer av sprittusj. I kombinasjon med UV lim bruker jeg derfor en tusj som heter Staedtler Lumocolor.

 

Du må også huske på at dette er et produkt som er herder når det eksponeres for UV-stråling, så hvis du bruker det i dagslys får du deg en ubehagelig overraskelse. Limet herder nemlig med en gang det kommer ut av plasttuten som “gror” igjen i løpet av sekunder.

 

Mine beste tips

 

Dersom du ikke skal bruke UV limet på en stund, bør du oppbevare limflaska på et mørkt og kjølig sted. Det forlenger limets levetid, men husk at når du skal bruke limet igjen, må det stå minst en time i romtemperatur før bruk.

 

Den beste måten å herde et lag av UV lim på er å belyse alt limet i noen sekunder slik at overflata setter seg. Så etterbehandler du limet, ved å belyse det konstant i omlag ti sekunder. Trenger det lenger belysning, oppdager du det. 

 

 

Se vårt utvalg av UV belysning her >>

 

  • Det er også viktig at UV-lykta du bruker har riktig frekvens for å oppnå optimal herding. Hvis du opplever at overflata på limet fortsatt er klissete etter at du har herdet den, skyldes det høyst sannsynlig at batteriet i lykta er i ferd med å gå tomt. Skift batteri for å løse problemet. I Bug-Bond-sortimentet finnes det også en lykt - Bug-Bond Professional - som kobles til nettet og som styres med en pedal. Tilkoblingen til strømnettet sørger for at UV-lyset holder seg på et optimalt nivå til enhver tid.
  • Skittfiske leverer også flere typer av batterilykter. Varianten med en LED-pære gir et konsentrert lys. Derfor egner den seg best til arbeid med små fluer. Det finnes også en lykt med flere LED-pærer, og den sprer lyset over et større område. Derfor egner den seg bedre til større fluer. 
  • UV-lys kan være farlig. Ikke se rett inn i lyskilden, ikke pek på andre med lyset og sørg for at lykta oppbevares utilgjengelig for barn.

 

Proppen 

 

 

Å ta med feil flueboks på fisketur borger for fiasko – vanligvis. For meg ble det en snarvei til suksess. Sjøørretflua Proppen så dagens lys…

 

Så snart det var isfritt i buktene på Vestfold-rivieraen, akslet jeg fiskevesten og freste av gårde på årets første sjøørretfiske. Hadde gledet meg i månedsvis. Etter halvannen times kjøring hastverksmonterte jeg stanga innerst inne i en grunn vik som lå blank i vårsola. Det var da jeg oppdaget det! Jeg hadde tatt med feil flueboks. Krise – for boksen var full av små, islandske laksefluer – og helt uten børstemarker. I nøden spiser imidlertid fanden fluer, sies det, så jeg fikk i alle fall prøve en lakseflue etter å ha kjørt så åtte norske mil. Valget falt på en liten Frances bundet på en gullblank treble i krokstørrelse 14. 

 

Den første fisken landet jeg etter et par kast. I løpet av formiddagen kroket jeg et dusin. Og suksessen fortsatte utover våren og forsommeren, men for å gjøre flua mer saltvannsbestandig, kuttet jeg ut det brune hacklet og erstattet dubbingen i kroppen med epoxy farget med fluo-rødt pigmentpulver av den typen som isfiskerne bruker i sine lyskroker. Den fisket like godt som sitt islandske forbilde – minst!

 

Jeg har selvsagt fundert på hva det er ved lakseflua Frances som trigger sjøørreten, og har kommet til at det må være rekepreget. Fluas mest iøynefallende karaktertrekk, og det som gjør den annerledes, er de lange, sprikende følehorna som peker bakover. Og at de peker bakover, er ikke feil. For hvilken vei svømmer en reke? Svaret er både framover og bakover, men når den flykter – for eksempel fra en grådig sjøørret – slår den med halen og skyter fart bakover på samme måte som du trekker flua inn i korte rykk. Slik fluktadferd vekker rovdyret i sjøørreten. 

 

 

I løpet av de tre siste sesongene har jeg utviklet en enda mer effektiv sjøørretflue basert på Frances-konseptet. I mangel av et bedre navn kalte jeg den Epoxy-Frances, men etter hvert har fiskekameratene min som har testet den, døpt den om til Proppen på grunn av kroppsformen. Kanskje burde den til og med kalles Blodproppen – for så farlig er den faktisk!

 

I Proppen har jeg beholdt de sprikende følehorna av lyse hacklestammer, men i tillegg har jeg utstyrt den med et skjørt av rådyrhår og en kropp syntetisk quill. For å styrke kroppen og gjøre den mer skinnende, gir jeg den et toppstrøk med UV lim. 

 

Presentasjon av Proppen

 

På sjøørretfiske vil du ofte se sjøørret som følger flua uten å ta. For å overliste slike følgere er det et velprøvd knep å skifte til en såpass liten flue som Proppen, som du serverer rett under overflata med flyte- eller intermediatesnøre og en forholdsvis lang fortom. På blankt vann fisker jeg den sakte inn med hand twist, og når det blåser mer, trekker jeg den raskere inn med korte rykk – og gjerne helt oppe i bølgetoppene.

 

Mange sjørretfiskere er skeptiske til å fiske med såpass små kroker som jeg binder Proppen på, men gi den sjansen. Jeg lover deg at du ikke blir skuffet!

 

 

 

Klem kroken fast i bindestikka.

 

 

Dekk krokskaftet med bindetråd.

 

 

Velg ut fire hanehackle med forholdsvis stiv fjærstamme. Riv bort alle hacklefibrene fra den nederste delen på hacklestammene. 

 

 

Bind inn de fire hacklestammene slik at de spriker ”symmetrisk” fra hverandre som vist på bildet. Klipp av spissene.

 

 

Klipp av en liten hårbunt av sommerpels fra rådyr. Disse hårene spriker ikke like mye som hår fra rådyrets vinterpels. Resultatet blir best om du jevner hårspissene i en hair stacker. Bind inn rådyrhåret som et jevnt skjørt rundt hacklestammens basis. Form en underkropp med bindetråd over rådyrhåret.

 

 

I kroppen bruker jeg syntetisk quill fra Veniard. 

 

 

Dekk kroppen med quill som vist på bildet, og bind av med stramme tørninger bak krokøyet. Avslutt med whip finish eller noen stramme halvstikk og klipp av bindetråden.

 

 

Gi kroppen et strøk med UV lim. Så herder du det tynne laget av UV lim med UV lys.

 

 

 

Artikkelen er skrevet for Skitt Fiske av: Barry Ord Clarke

 

 

Varen er på lager.
Varen er bestilt fra leverandør og leveringsdato er bekreftet.
Varen er ikke på lager, men dersom du bestiller vil vi bestille den inn fra leverandøren med en gang.
Varen må bestilles fra leverandør.
Varen befinner seg på fjernlager.
Varen er bestilt fra leverandør, men leveringsdato er ikke bekreftet.
Varene bestilles fra vår leverandørs lager.
Ubekreftet - Ta kontakt med kundesenter for nærmere informasjon.